The kamikaze philosophy of life

Verden er så mye enklere å leve i når man tror den er styrt av en overordnet gud og skjebneskaper. Det hadde vært så deilig å overlate ansvaret over mitt eget liv og dets konsekvenser i fremmedes hender. For det er så uendelig kjipt å vite at ting som går galt i mitt eget liv hovedsakelig er min feil. Det er alt for mye press å sette på seg selv. Så faen heller. La himmmelen falle for det ligger ikke i mine hender, og ting hadde sikkert skjedd på nogenlunde samme vis uansett hva jeg hadde foretatt meg. Eventuelt; Alt går til helvete før eller siden, så man burde bare akseptere det og gjøre det beste ut av de sekundene med livstid man får utdelt. I'ts the kamikaze philosophy of life (som helst ikke skal anvendes av personer med noe slags ansvar over andres liv i løpet av en arbeidsdag). Men så kan man jo alltids se tilbake på sitt eget livs historie og resten av verdens historie og komme frem til at dette generelt sett ikke er en bra måte å forbedre livet sitt på i lengden. Men akkurat i øyeblikket er det fint å la ting falle der de falle vil. Men er altid slitsomt å plukke opp bitene etterpå...