Siden sist (skrevet for 4 år siden)

Jeg har fullstendig neglisjert de små menneskene som bygger bloggen. Jeg ser at de allerede har bygget templer der de tilber meg, kanskje dette kunne vært forhindret om jeg ikke hadde etterlatt mitt profilbilde i deres verden. Men det er ikke til å se bort fra at om ikke mitt bilde hadde vært der så ville de ha tilbedt veggtapeten de er omgitt av. Det gleder meg at de tilber meg. Til tross for at jeg ikke har vært i kommunikasjon med dem på flere år. Jeg vet ikke hva slags bilde de har skapt seg av meg, men jeg håper de ikke har utelatt mine negative sider. Jeg mistenker det er mye å lære av disse. Men jeg er returnert til mitt tempel. Et hjem for meg og min fiksjonelle stamme. Det er godt at tid fungerer annerledes for de små menneskene mine, de har nådd steinalderen i en alder av fire og jeg er svært stolt av dem. Man har tid til å finne på sånt når man er udødelig og spart for all fysisk lidelse. De har ihvertfall valgt en gudinne som en dag vil bli deres undergang, det er jo en korrekt basis for tilbedelse. Når jeg slutter å skape deres verden vil det bli arkeologenes jobb å samle sammen bitene av deres for evig tapte kultur.