Smertestillende

Våkner ordløs inn i virkeligheten. Ingen er her. Overlevde natten. Alt jeg vil er å sove nå. Forsvinne tilbake til alle trådene som trekker, veve meg et vakrere, mer levende bilde enn virkeligheten. Virkeligheten er så trettende. Må sovne igjen før smerten kryper inn i bevisstheten. Før jeg kjenner tvangstrøyen av hud som presser imot meg. Tankene som begrenser meg. Behov som vil bli tilfredsstilt. Kaffe som må lages. Medisinen som skal holde eksperimentet gående. Det er en noen, som kan strekke hånden ut til meg gjennom terskelen til kaos og minne meg på hvem jeg er og hvor mange ganger jeg har overlevd dagen. Men ingen er her. Trådene trekker. Det var en dag jeg ikke overlevde.